Tittelen er egentlig misvisende. Denne artikkelen handler om hvorfor menneskeHETEN er høyt utviklet, mens "apeHETEN" står stille.
Jeg ble kjent med dette på en forelesning i generell kjemi på NTNU. Foreleseren, Martin Ystenes, starter ofte foreleseningene sine med "sidesprang", som han kaller det.
Ystenes er professor i uorganisk kjemi og har hjemmesiden http://www.nt.ntnu.no/users/ystenes/
Over til sakens kjerne. Et forskningsprosjekt ved Yale University i USA sammenlignet mennesker og sjimpanser sine kognitive egenskaper, eller nærmere bestemt: hvordan vi lærer.
NY Times har publisert en artikkel om prosjektet: http://www.nytimes.com/2005/12/13/science/13essa.html?_r=1
Eksperimentet kort oppsummert:
1: Gi en ape en svart boks med en låsemekanisme (låsebolt), slik som på bildet. Inni boksen ligger det mat.
2: Det går an å lære apen en fremgangsmåte for å åpne boksen og finne maten. Lær apen steg for steg hvordan å åpne boksen, men inkluder noen steg som er unødvendige. Forskerne lærte apen å slå svakt på lokket, noe som ikke bidrar til å åpne boksen.
3: Etter at apen har lært hvordan å åpne den svarte boksen, gi apen en gjennomsiktig boks med mat inni, som ellers er helt lik den svarte. La apen åpne boksen.
4: Nå gjenta prosessen på mennesker.
Prosjektet ble i første omgang gjort på 16 barn i alderen 3-4 år. Dette ga så interessante resultater at prosjektet senere ble utført på 100 barn. Jeg har ikke funnet ut hvor mange aper som var med i prosjektet.
Det viste seg at apene åpnet boksen uten å slå på lokket, mens 80 av 100 barn gjorde det. Det første spørsmålet som reiser seg er: "- Er mennesker dummere enn aper?"
Svaret er diskutabelt. Men det kan være dette som er grunnen til at mennesker har greid å utvikle teknologi og vitenskap, og ikke apene.
Det handler om å lære seg noe som man ikke ser nytten av i øyeblikket. Verken apene eller barna så hvorfor det var nyttig å slå på lokket. Dette er grunnen til at mennesker kan bygge innfløkt kunnskap. Mennesker kan tilegne seg kunnskap de ikke ser nytten av i øyeblikket.
Et eksempel på slik kunnskap er matematikk. Denne vitenskapen har utallige anvendelsesområder. For meg, som er sivilingeniørstudent ved NTNU, er det umulig å se for seg en verden uten matematikk. Jeg tror ikke det er vanskelig å overbevise hvem som helst om dette.
Likevel synes skoleelever og studenter at matematikk er et abstrakt fag. Dette er antakeligvis noe av grunnen til at matematikk er så upopulært som det er i skolen.
Kanskje du lurer på hva i all verden som er poenget med å vite hva forskjellen på mennesker og aper er? Denne kunnskapen motiverer meg til å fortsette å studere.
Det er nok også grunnen til at Ystenes fortalte om dette i kjemiforelesningen.
